Pixley Mapogo er fjerde bok om Jarle Klepp fra Tore Renbergs hånd. Jeg holder nok med de fleste, som mener at Kompani Orheim var best, så på nr 2 kommer Mannen som elsket Yngve og ikke vet jeg hvem som er best/dårligst av Charlotte Isabel Hansen eller Pixley Mapogo.Nå er Jarle blitt 35 år, datteren Charlotte er 17 og har fått seg mørkhudet kjæreste. Dette liker ikke Jarle, og det er omtrent dette boka handler om.
Jeg kan si med en gang at boka ikke ga meg noe særlig. Jeg klarer liksom ikke å tro på Jarle, det er ikke sånn folk er. Renberg har brukt masse store bokstaver, kursiv, noe kreisi tegnsetting og en del gjentakelser, og jeg syntes det ble for mye. Det er slitsomt å lese en bok hvor det på hver side står noe sånt som "ÅNEI! HUN HAR FÅTT SEG KJÆRESTE!?? HANS DATTER?? HAR FÅTT KJÆRESTE???" Noen liker kanskje denne kreative og uttrykksfulle skrivemåte men jeg synes ikke det blir autentisk, det føles ikke ekte, det blir mest overdrevet, heseblesende og oppkonstruert. Det er litt som om Renberg vil for mye, jeg vet ikke. Som en ivrig nettbruker gjennom mange år blir jeg også indignert over for mye bruk av caps lock.
Nei, Karl Ove Knausgård og Carl Frode Tiller får til autentisiten mye bedre enn dette. Ikke at alt for enhver pris må være ekte heller, men denne boka tror jeg ikke på. Det er ikke sånn folk reagerer. Vel konfronteres man kanskje med sine egne fordommer om ens datter får en mørkhudet kjæreste, men jeg tror ikke det er sånn det skjer. Kanskje med en gang, men jeg føler liksom ikke at det skjer noe videre i boka heller. Han er like sjokkert på slutten som i starten liksom, det har ikke skjedd noen ting. Nei, Pixley Mapogo føles mest som ca 3 timer jeg ikke får igjen.
Nå er vi svært enige du, men du er snillere i beskrivelsene enn hva jeg er. Tillater meg å gjøre deg oppmerksom på min ganske nyopprettede blogg 'thauke2read'.
SvarSlettJa det ser slik ut ja. Har vært inne hos deg og kommentert!
SvarSlettJeg synes de to første bøkene var veldig bra, men Charlotte Isabel Hansen måtte jeg bare legge fra meg, og nå skjønner jeg at det ikke er noen hast med å prøve igjen for deretter å lese Pixley Mapogo.
SvarSlettNei, jeg ville heller brukt tiden på andre bøker!
SvarSlettJeg syns i grunn at Renberg er en fantastisk forfatter. Han har en penneføring som jeg sjelden, eller aldri, har sett maken til hos norske forfattere.
SvarSlettFormuleringsevnen hans er eksespjonell.
Nå skal det sies at jeg ikke gir fem flate øre for autensitet. Jeg anser skjønnlitteratur som kunst, og kunsten har ikke som mål i seg selv å være autentisk. Den skal vekke følelser.
Akkurat i denne boka bommer Renberg kapitalt, etter min mening. Mens han i de tre foregående bøkene klarer å bevege meg som leser, klarer han det ikke her.
Dette er i bestefall en middelmådig bok. Har man lest de tre første, er det greit å lese denne også, men man bør stålsette seg for skuffelsen.