Jeg leste jo nettopp Mnem av samme forfatter, og syntes den boka var knall. Denne derimot...nja, jeg vet ikke helt. Ideen i boka er at vi følger et hydrogenatom gjennom ulike tilstander gjennom tusenvis av år. Heldigvis er vi ikke med hele veien, men får noen små glimt her og der og noen lenger fortellinger innimellom. Det er akkurat som en slags zoom, fra å se de store linjene så ser vi plutselig detaljene og kommer inn til et menneskes liv. Det blir nesten en slags novellesamling om disse menneskene. Det er jo helt greit, men jeg klarer liksom ikke helt å engasjere meg i et hydrogenatom jeg altså. Historiene er ikke dumme heller men...nja jeg vet ikke. Jeg ble ikke hektet og ikke nysgjerrig på hva som skjer videre liksom. Men jeg liker eksperimenteringen og måten han skriver på. Han har definitivt en egen stemme. Den er ikke dum. Men det var et eller annet her som ikke klaffet helt med meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar